Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiB Samfunnsfag

18/09/2026

17/09/2026

Professor ved Institutt for sammenliknende politikk, UiB, Jonas Linde, svarer på tre kjappe om valget i Sverige.

1. Hva er de viktigste årsakene til at det blir et regjeringsskifte i Sverige?

– Etter et så jevnt valgt er det vanskelig å peke på noen entydige årsaker til at det blir et regjeringsskifte i Sverige. Dette er ikke en stor venstredreining blant svenske velgere. Valget er svært jevnt, og Socialdemokraterna går faktisk tilbake. På høyrefløyen mister Sverigedemokraterna rundt tre prosentpoeng sammenlignet med 2022. Mens Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna går alle fram, men ikke nok til å kompensere for Sverigedemokraternas tap.

2. Hvilket styringsalternativ finnes på den rødgrønne siden?

– Foreløpig finnes det ikke noe ferdig regjeringsaltenativ på den rødgrønne siden. Det gunnleggende problemet er den store politiske avstanden mellom Vänsterpartiet og Centerpartiet, særlig i økonomiske spørsmål. Vänsterpartiet har vært svært tydelig på at de ikke vil slippe fram en regjering som partiet selv ikke er en del av. Centerpartiet har på sin side lovet velgerne sine at de ikke vil slippe fram en regjering der Vänsterpartiet inngår. De to posisjonene er dermed direkte uforenlige.

3. Ytre-høyre partiet Sverigedemokraterna ser ut til å gå litt tilbake i dette valget. Hva kan være grunnen til det?

– En mulig forklaring på Sverigedemokraternas tilbakegang, kan være at valgkampen i stor grad kom til å handle om saker der andre partier har et sterkere sakseierskap. Helse og skole var velgernes viktigste saker, mens økonomi også fikk økt betydning. Migrasjon og kriminalitet – to saker som har vært sentrale for Sverigedemokraternas framgang – var fortsatt viktige, men dominerte ikke valgkampen på samme måte som tidligere. Det kan ha gjort det vanskeligere for SD å mobilisere velgere rundt sine sterkeste saker. Et fall på tre prosentpoeng er betydelig, men SD går tilbake fra et svært høyt nivå i 2022. Det er altså et tydelig valgnederlag, men neppe noen marginalisering av partiet.

15/09/2026

Gratulerer til Anna-Luise Schönheit fra Institutt for politikk og forvaltning, som i kveld vant formidlingskonkurransen Forsker grand prix Bergen!

Dette sa en av dommerne, Kjetil H. Dale (TV 2):

– Hun har en utrolig god formidlingsevne, og la frem veldig interessante funn om en viktig og aktuell debatt på en god og strukturert måte.

I doktorgraden undersøker Schönheit hvor langt vi går i å tolke én politisk holdning som tegn på en hel pakke av meninger, og hvordan disse antakelsene påvirker inntrykket vårt av andre mennesker.

Nå venter den nasjonale finalen i Oslo 24. september 👏

Foto: Eivind Senneset

14/09/2026

Bli kjent med årets finalister i Forsker Grand Prix ✨

«Når folk får vite om en persons syn på for eksempel klima, danner de systematiske forventninger om hva personen mener om andre saker som innvandring, kjønnsidentitet, diskriminering av kvinner og støtte til Ukraina. Én mening kan altså bli brukt til å danne et mye større bilde av personen.

Samtidig har jeg sett at de som i størst grad trekker slutninger om hva andre mener også er mindre åpne for å bli kjent med personene. De er mer selektive i hvem de ønsker kontakt med.

Det betyr ikke at slike antakelser alltid er feil. Problemet er kanskje heller at vi for raskt tror vi vet nok om andre.

På individnivå kan konsekvensen være at vi blir mindre åpne for å bli kjent med andre før vi egentlig vet særlig mye om dem. På samfunnsnivå kan det bidra til sosial avstand.»

– Anna-Luise Schönheit, Institutt for politikk og forvaltning, UiB

📍 Forsker Grand Prix, en formidlingskonkurranse under Forskningsdagene i Bergen og går av stabelen 15. september i Mimes Brønn, HVL.

10/09/2026

📚Norske 15-åringer presterer svakere i matematikk, lesing og naturfag enn ved siste internasjonale PISA-undersøkelse i 2022. Hvordan havnet vi her? Skoleforsker Katharina Sass på Institutt for Sosiologi forklarer:

– Dette er sammensatt. Mye skjermbruk og lite lesing er nok en viktig del av forklaringen. Samtidig har den sosiale og etniske segregeringen i norsk skole økt over flere tiår, særlig i byene.

Økende boligsegregering bidrar til større forskjeller mellom skoler, og karakterbasert opptak forsterker prestasjonsforskjellene i videregående opplæring. Samtidig ser vi en nedgang i resultatene blant både privilegerte og mindre privilegerte elever.

Men dette er heller ikke bare en norsk trend. Resultatene går tilbake i mange land, noe som tyder på at det finnes felles forklaringsfaktorer på tvers av land og sosiale grupper.

📱Skjermen får mye av skylden for dårlige ferdigheter i skolen. Er det rett?

– Skjermbruk er den mest åpenbare felles trenden. Men norsk skole skiller seg positivt ut ved at man har innført forbud mot mobiltelefoner i undervisningen. Hele 88 prosent av norske elever går på skoler med mobilforbud, mot 49 prosent i OECD-landene i snitt.

På hjemmebane er situasjonen en annen. Ifølge Medietilsynet har 94 prosent av 9- til 11-åringer egen mobiltelefon, og 53 prosent av norske niåringer bruker sosiale medier. Dette er svært høye tall og kan være en del av forklaringen på de svake lese- og skriveferdighetene.

Samtidig er dette i ferd med å bli et klassespørsmål, og de sosiale forskjellene vil øke ytterligere med kunstig intelligens. PISA viser at elever som ikke bruker KI til å skrive sammendrag, i gjennomsnitt presterer bedre enn dem som gjør det.

🔎 Er det noe ved måten PISA måler norsk skole på som undersøkelsen ikke fanger opp?

Ja, mye. PISA måler ikke ferdigheter som samarbeidsevne, respekt for andres synspunkter eller demokratiforståelse. Norsk skole skårer relativt høyt på elevenes følelse av tilhørighet, noe som kan tyde på at slike verdier vektlegges mer i Norge enn i andre land. Om det faktisk er tilfellet, kan ikke PISA si noe om.

04/09/2026

Vi gratulerer Marianna Betti ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen! 🥳

– Sjøfolk er avgjørende for global handel, utforskning og ressursutvinning, men erfaringene og kunnskapen deres blir ofte oversett. SeaLife skal utforske hvordan de forstår og navigerer i de omfattende endringene som nå former verdens havområder, og hvordan de skaper seg et liv til sjøs, sier Betti.

UiB-forskerne Joshua Oldham-Dorrington og Marianna Betti er tildelt det prestisjetunge ERC Starting Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). De får nå muligheten til å gjennomføre ambisiøse forskningsprosjekter om klimaendringer, kunstig intelligens og fremtidens arbeid på havet.

12/08/2026

– Nordmenns holdninger er blitt spesielt mer negative etter at Trump ble valgt for andre gang. Det sier Elisabeth Ivarsflaten, som er professor og leder av Kodem på Universitetet i Bergen.

Hun leder den forsknings- og nettbaserte spørreundersøkelsen til Kodem/Norsk medborgerpanel, der 12.000 nordmenn har deltatt.

Nordmenns skepsis til USA er skyhøy og nærmer seg Russland.

15/07/2026

Fenomenet kvinnelige ytre-høyre ledere: Et resultat av feminismens gjennomslag, eller en reaksjon på det, spør ABC Nyheter.

Professor i statsvitenskap, Ragnhild Louise Muriaas kommer med en analyse i denne saken.

Fenomenet kvinnelige ytre-høyre ledere: Et resultat av feminismens gjennomslag, eller en reaksjon på det?

14/07/2026

– Mange har tatt for gitt at affektiv polarisering fører til en rekke negative konsekvenser, som intoleranse og mindre støtte til demokratiske spilleregler. Vi ville finne ut om dette faktisk stemmer, sier forsker Lars Erik Berntzen ved Institutt for politikk og forvaltning ved UiB.

I en ny studie har han og kolleger forsøkt å teste dette spørsmålet direkte, i ni demokratiske land.

Folk blir mindre tolerante og dårligere til å inngå kompromisser når de misliker sterkt folkene på den andre siden av den politiske skalaen.

18/06/2026

«Selv om tilliten til nyhetsmediene faller i mange land, holder den seg fortsatt høy i Norge. En viktig forklaring er at Norge har sterke, redaktørstyrte nyhetsmedier som håndterte overgangen til digitale plattformer godt, kombinert med et presseetisk system som fungerer.

Samtidig viser nye tall at stadig flere frykter falske nyheter på nett. Annenhver nordmann sier nå at de er bekymret for hva som er ekte og falskt på internett.

De ferske tallene kommer fra Reuters Digital News Report som inneholder data fra rundt 40–50 land. Rapporten gir et oppdatert bilde av nyhetstillit og medievaner internasjonalt.

Undersøkelsen ble gjennomført i en periode preget av flere store nyhetssaker: Trumps trusler om å «ta» Grønland, avsløringer av norske samfunnstoppers forbindelser til Epstein og omfattende kritisk journalistikk om kongehuset. Slike saker viser verdien av en uavhengig presse og kan ha bidratt til den høye tilliten i Norge.

De unge har lavere tillit til nyheter enn de eldre. Det er både et medieproblem og et samfunnsproblem. For mediene er tillit avgjørende for relasjonen til publikum. Utviklingen innen kunstig intelligens og sosiale medier skaper også nye utfordringer for journalistikken. KI-drevne plattformer som TikTok vokser raskt, særlig blant unge. De etablerte nyhetsmediene i bruk stadig flere KI-verktøy og satser tungt på de samme plattformene som de konkurrerer mot.»



- Hallvard Moe er professor i medievitenskap ved UiB. Han er en av lederne av Mediebruksgruppa ved UiB som forsker på hvordan teknologi påvirker folks forhold til medier og samfunn.

De var nylig med på den årlige publiseringen av Reuters Digital News Report. Se mer kommentarfeltet.