UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet

26/10/2026

– Økonomisk støtte fra foreldrene er en viktig inngangsbillett til boligmarkedet. Og fordi boligen er den viktigste veien til formue for folk flest, kan et forsprang tidlig i livet gi store forskjeller i formue senere, sier Ragnar Juelsrud, førsteamanuensis ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

I artikkelen "The housing channel of intergenerational wealth persistence" viser Juelsrud og medforfatterne at gapet i boligeie mellom unge med formuende foreldre og unge med mindre formuende foreldre har økt markant.

Blant 30-åringer med foreldre i den mest formuende femdelen av befolkningen eier nesten sju av ti sin egen bolig. Blant dem med foreldre i den minst formuende femdelen er det rundt fire av ti. Og forskjellen har vokst.

21/10/2026

Vi har nettopp mottatt den gledelige nyheten om at Magne Flemmen får Norges forskningsråds Formidlingspris for 2026! Flemmen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og får prisen for å gjøre forskning om sosial ulikhet, klasse og makt tilgjengelig for nye målgrupper – blant annet gjennom Instagram og TikTok.

Anne Julie Semb, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, gratulerer Flemmen med en svært velfortjent utmerkelse.

- Magne Flemmen har en særlig evne til å vekke nysgjerrighet og få folk til å ville vite mer. Han bruker humor og digitale formater med et tydelig faglig formål: å senke terskelen inn til kompliserte teorier og krevende spørsmål, sier Semb.

Hun poengterer at formidlingsevnene er noe fakultetet kjenner godt fra undervisninga til Flemmen, som iføge dekanen er høyt verdsatt av studentene.

- Denne utmerkelsen bekrefter betydninga av en formidler som både kan skape interesse og invitere til grundigere refleksjon. Vi er svært glade på hans vegne!

Også Ragnhild Hennum, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), ønsker å gratulere prisvinneren.

- Det er spesielt gledelig at juryen framhever at Magne Flemmen når nye målgrupper gjennom andre kanaler enn de mest tradisjonelle, sier hun.

- Forskningsrådets styreleder Gunnar Bovim poengterer hvordan god forskningsformidling handler om mer enn å gjøre forskning forståelig. At den også handler om å nå nye mennesker, vekke nysgjerrighet og invitere flere inn i samtalen om kunnskap og samfunn, sier Hennum.

- Jeg vil også gi honnør til førsteamanuensis Ida Kathrine Gravensteen, avdeling for rettsmedisinske fag, som var en av de fire andre finalistene. Det viser at Universitetet i Oslo (UiO) har forskningsformidlere på svært høyt nivå, det er viktig når vi skal nå ut og ta kunnskapen i bruk. Gratulerer!

14/10/2026

Men hva om jeg har valgt feil?

En del tviler på studievalget sitt første semester, ifølge karriereveileder Elaine Bloom. Hun mener det lønner seg å finne ut hva tvilen egentlig handler om før du bestemmer deg for å bytte.

Pensum er overveldende, de andre på forelesninga mye flinkere, og en nagende tvil begynner å vokse i deg: Hva om jeg rett og slett har valgt feil?

Elaine Bloom er karriereveileder og gjest i Universitetet i Oslo (UiO)-podkasten "Dette kommer ikke på eksamen". Til sammen har hun veileda flere tusen mennesker gjennom det plagsomme spørsmålet: Should I stay or should I go?

– Tvil og usikkerhet er normalt. Det er bare hjernen som prøver å beskytte deg, sier Bloom.

Mennesket er ikke skapt for å forholde seg til så mange valg, forklarer hun.

– Det krever mye kapasitet både for hjerne og kropp å ta inn over seg alle valgene, alle mulighetene vi har når vi skal velge høyere utdanning. Det er menneskelig å tvile, og det er menneskelig å være usikker. Hjernen vår er skapt for at vi skal overleve og holde oss trygge.

Lytt til "Dette kommer ikke på eksamen" der du hører podkast.

29/09/2026

Det er høst på fakultetet 🍂

23/09/2026

– Det går en rød tråd fra gårsdagens tvangssterilisering til dagens selvoptimalisering, sier professor Jan Grue ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Med 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd skal han og forskerkollegaer undersøke nytt og gammelt tankegods omkring hvilke mennesker som ansees å ha livet rett og hvem som sees som mindre verdt.

– Vi stiller spørsmålet om hvorvidt vi i dag er på vei mot et samfunn hvor vi prøver å lage «bedre mennesker», i stedet for å lage et bedre og mer rettferdig samfunn, sier Jan Grue.

Han er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (UiO). Sammen med Inger Marie Lid, som er professor ved VID vitenskapelige høgskole og Bodhisattva Chattopadhyay, som er professor ved Institutt for kultur-, religion, Asia- og Midtøstenstudier ved UiO - Det humanistiske fakultet har han fått 12 millioner kroner i FRIPRO-midler til forskingsprosjektet: LIVES: Wanted and unwanted lives from eugenics to transhumanism.

– Det går en rød tråd fra gårdagens tvangssterilisering til dagens selvoptimalisering, sier professor Jan Grue. Med 12 millioner kroner fra Forskingsrådet skal han og forskerkollegaer undersøke nytt og gammelt tankegods omkring hvilke mennesker som ansees å ha livet rett og hvem som sees so...

23/09/2026

Flere fagmiljøer ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) ligger nå blant de femti beste i verden på listene til ShanghaiRanking og QS World University Rankings. Hos QS rangeres sosialantropologi som nummer 38 og sosiologi som nummer 51. Hos ShanghaiRanking havner sosiologi på 15.-plass og offentlig adminstrasjon på plass nummer 14 over de beste fagmiljøene i verden.

– Det er veldig hyggelige nyheter for hele SV-fakultetet at mange av våre fag hevder seg så godt i internasjonale rangeringer som i hovedsak måler forskningskvalitet. Slike resultater bidrar til positiv synlighet og inspirerer til videreutvikling av fag og fagmiljøer, sier dekan Anne Julie Semb.

Når ShanghaiRanking i forrige uke lanserte sine lister over de beste fagmiljøene i verden, rangeres forskning innafor feltet offentlig administrasjon som nummer 14. Rett bak følger sosiologi på 15.-plass.

18/09/2026

Stipendet er akkurat kommet inn, og kontoen ser plutselig så romslig ut. Men noen uker seinere er den likevel tom, uten at du helt skjønner hva som skjedde. G**o Sollien Eriksrud, fagsjef for forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet, har hørt historien mange ganger.

Hun er gjest i ny episode av podkasten "Dette kommer ikke på eksamen" – om studentøkonomi.

– Jeg tror den vanligste feilen mange studenter gjør, er å undervurdere summen av flere små beløp, sier Sollien Eriksrud.

Det er sjelden den store festen som tømmer studentkontoen. Ifølge fagsjef for forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet er det de små, usynlige utgiftene som stjeler mesteparten av studielånet.

17/09/2026

Seks til tolv år etter behandling for hode- og halskreft opplever mange smerter, utmattelse, dårlig kroppsbilde og dårlig arbeidsevne. Funnene i en ny studie viser behov for tettere oppfølging også på lengre sikt.

I sin doktorgradsavhandling i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO): "Long-Term Survivorship after Head and Neck Cancer: Psychosocial Outcomes Related to Body Image, Sexuality and Work", har Anna Ivanova tatt for seg langtidsoverlevere av hode- og halskreft. Avhandlingen bygger på en studie med 265 deltakere.

Hun har særlig sett på livskvalitet, symptomer, kroppsbilde, seksuell helse og arbeidsevne.

Mange av informantene hadde fått strålebehandling, men også cellegift, kirurgi eller en kombinasjon av flere behandlinger.

Det mest sentrale funnet i Ivanovas avhandling var imidlertid ikke relatert til hvilken behandling den enkelte hadde fått, men til hvordan de hadde det som kreftoverlevere på lengre sikt.

– Mange år etter kreften slet flere mer generelt med problemer knyttet til kroppsbilde, seksuell helse og arbeid. Psykisk helse, fysisk funksjon, tretthet, smerter og plager i munn- og halsområdet, sier Ivanova.

Hun understreker at dette så ut til å bety mer for livskvaliteten enn hvor svulsten hadde sittet eller hvilken behandling pasienten hadde gjennomgått.

Seks til tolv år etter behandling for hode- og halskreft opplever mange smerter, utmattelse, dårlig kroppsbilde og dårlig arbeidsevne. Funnene i en ny studie viser behov for tettere oppfølging også på lengre sikt.

15/09/2026

Friske personer som ble utsatt for høyt stressnivå og tilgang til opioider, anstrengte seg for å få høyere doser - selv om medisinen ikke hjalp. Effekten var tydeligst hos menn, viser ny norsk studie.

– Vi forventet ikke å se noen kjønnsforskjell, men da vi økte stressnivået jobbet mennene hardere enn kvinnene for å få en sterkere dose, sier Siri Leknes, professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO).

Friske personer som ble utsatt for høyt stressnivå og tilgang til opioider, anstrengte seg for å få høyere doser - selv om medisinen ikke hjalp. Effekten var tydeligst hos menn, viser ny norsk studie.