VID vitenskapelige høgskole

30/10/2026

– Håp er ikke en strategi. Det er veldig menneskelig å håpe at det skal gå bra. Som beredskapsleder kan man ikke tenke det, sa generalsekretær i Leger Uten Grenser, Lindis Hurum, under årets fagdag i verdibasert ledelse 💬
Hun var invitert inn som årets foreleser under temaet «beredskap og ledelse». I likhet med flere andre av dagens forelesere understreket hun betydningen av å legge planer for det verste som kan skje.
Men likevel ikke miste håpet.
– Håp er ikke en strategi, men likevel helt avgjørende, ellers gir vi opp. Håp er ikke det vi sier, håp er det vi gjør, påpekte hun.
I tillegg til Hurum rommet programmet blant annet foredrag om mental tålekraft ved Jon G. Reichelt, kjent fra Kompani Lauritzen.
Cecilie Daae, direktør for Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, holdt foredrag om hva ledere må være beredt på i møte med krise.
Dagen markerte samtidig at det er tjue år siden de første studentene i verdibasert ledelse ble uteksaminert 🎓
Takk til alle som kom og alle som bidro! 🙌

27/10/2026

Etter ti år som sykepleier gjorde Henriette Alstad et skifte fra intensiv- til helsesykepleie. Det har gitt henne en variert og meningsfull arbeidshverdag 👩‍⚕️
– Det er mye jeg liker med jobben. Det er veldig fint å få møte barn og unge der de er. Nå jobber jeg på en ungdomsskole. Det er veldig gøy – jeg får møte ungdom i den mest intensive utviklingsperioden, med pubertet og masse følelser, sier Henriette Alstad 🏫
Selv om hun allerede hadde prøvd seg i et vikariat som helsesykepleier, synes hun masterstudiet ved VID ga henne mye.
– Jeg har fått en større faglig tyngde og trygghet på hvem jeg er i rollen, sier hun 📚
– Man lærer mye av praksis også, men studiet gir litt andre perspektiver. Jeg har fått større ryggdekning for det jeg sier, jeg vet at det finnes forskning og noen holdepunkter i bunn, sier hun.
Som det viktigste hun har lært trekker hun fram at det å være helsesykepleier er mer enn å bare formidle kunnskap og gi råd.
– Vi er en del av laget rundt barnet. Jeg har fått en mer helhetlig tankegang, sier hun.
Les mer om Henriettes vei inn i helsesykepleie 👇

Etter ti år som sykepleier gjorde Henriette Alstad et skifte fra intensiv- til helsesykepleie. Det har gitt henne en variert og meningsfull arbeidshverdag.

26/10/2026

– Alle mennesker ønsker å bli sett, hørt og forstått, både i hverdagslivet og under et sykehusopphold, sier Conny Pedersen Hjelm 👩‍⚕️🏥
Hun har nylig disputert med en avhandling om Den medmenneskelige Samtale på sykehus.
Den medmenneskelige Samtale er en samtalepraksis hun selv har utviklet, der sykepleieren skal følge pasientens fortelling om livssituasjonen sin, både generelt, følelsesmessig og eksistensielt.
Hjelms forskning viser at en slik samtale kan bidra til at pasienter føler seg mindre fremmedgjorte under innleggelse og ved polikliniske besøk, fordi sykehustemaer og hverdagslige temaer kan knyttes sammen i én samtale.
Også sykepleierne hadde positive erfaringer. Flere fortalte at Den medmenneskelige Samtale økte arbeidsgleden fordi de fikk tid til menneskelig omsorg og kunne være til stede med både sin personlighet og sin fagkompetanse samtidig.
Vi gratulerer med vel gjennomført disputas! 👏

En samtale som rommer både sykdom og hverdagslige temaer kan gjøre pasienter på sykehus mindre fremmedgjorte. Samtidig kan den gi sykepleierne større arbeidsglede.

23/10/2026

👨‍👩‍👧‍👦 – Både migrasjonsprosessen og det å ha utfordrende livsbetingelser i Norge skaper hindringer for foreldre og gjør dem sårbare, særlig i fasen med tenåringer, forteller Silje Hole Hirsch. Hun har nylig disputert med en avhandling hvor hun har sett på hvilke utfordringer foreldre med innvandrerbakgrunn møter i Norge, og hva som kan hjelpe dem på veien.
– Mange har forlatt både kjente normer og praksiser og det nettverket de støttet seg på i hverdagen, påpeker hun.
Foreldrene må derfor gjennom en krevende omstillingsprosess.
– Det tar tid å lære språk, forstå barn og ungdoms hverdag, orientere seg i skole- og velferdssystemet, bli kjent med nye normer og praksiser og bygge opp nye nettverk, sier hun.
Foreldrene møter utfordringene ved å vise handlekraft, søke sosial støtte og bruke foreldrestrategier, for eksempel gjennom ulike måter å involvere seg i lokalsamfunnet eller ved å justere hvordan de setter grenser.
Vi gratulerer med vel gjennomført disputas! 👏

Silje Hole Hirsch har sett på hvilke utfordringer foreldre med innvandrerbakgrunn møter i Norge, og hva som kan hjelpe dem på veien.

22/10/2026

💬 «Hva skjer når en profesjon gis nye spesialisttitler, karriereløp og formell anerkjennelse i et fagfelt som er bygget opp nettopp gjennom samarbeid mellom flere profesjoner?» spør en rekke VID-ansatte i denne kronikken i Dagens Medisin.
Regjeringen ønsker å styrke sykepleiernes kompetanse gjennom offentlig spesialistgodkjenning innen åtte fagområder. Ett av disse er psykisk helse, rus og avhengighet.
«For personene det angår er det ikke viktig hvem som har den mest prestisjefylte tittelen. Det viktige er om tjenestene evner å tilby helhetlig hjelp», påpeker de.
De mener mennesker med sammensatte utfordringer trenger fagfolk som kan samarbeide på tvers av profesjonsgrenser og forstå hverandres perspektiver.
«Derfor bør myndighetene være varsomme med reformer som kan svekke nettopp disse kvalitetene».
🔗 Lenke til kronikken i kommentarfeltet.

22/10/2026

– Både foreldrene og barnevernsarbeiderne jeg snakket med, bar på sterke følelser som skam, skyld og frykt, forteller Tina Feyling i denne saken på Forskning.no 🔎
Hun har forsket på hvilke følelser som oppstår hos både foreldre og barnevernsarbeidere i saker med mistanke om vold mot barn.
– Et viktig funn er hvordan følelser påvirker barnevernets håndtering av disse sakene, sier hun.
De kjente på et sterkt press om å handle raskt og riktig.
– Flere fortalte at de skjøv sine egne følelser til side fordi tvil og usikkerhet ble oppfattet som uprofesjonelt, påpeker hun.
Studien viser at presset som legges på barnevernet utenfra, ubevisst kan reproduseres i møte med familiene.
– Tvil og blandede følelser bør ikke ses som svakhet eller manglende profesjonalitet. Tvil kan tvert imot være et tegn på at barnevernsarbeideren tar innover seg at saken har mange sider, sier hun.
🔗 Lenke i kommentarfelt 👇

19/10/2026

⛪Vi er stolte av å tilby fleksible utdanningsløp for framtidens prester.

Kjersti Antonette Kvammen (58) kombinerer 60 prosent arbeid som prest med 40 prosent studietid og et tilpasset studieløp. Studiene gjennomføres blant annet digitalt hjemmefra, med samlinger ved VID Stavanger og senere praktikum ved Kirkelig utdanningssenter nord - KUN - VID Tromsø.

Hun er ansatt gjennom Den norske kirkes nysatsing «Prest under utdanning» (PUU). Ordningen ble vedtatt av Kirkemøtet i 2022 for å avhjelpe den store prestemangelen i distriktene, spesielt i Nord-Norge.

Vi er stolte av å kunne tilby fleksible utdanningsløp som gjør det mulig å ta teologisk utdanning også når livet ikke passer inn i et tradisjonelt fulltidsstudium på campus.

Som Kjersti selv sier, er det «utrolig motiverende å lære mer og tilegne seg kunnskap samtidig som jeg jobber».

👉 Les mer om Kjerstis vei mot ordinasjon i iFinnmark.

Båtsfjord har fått fast prest. Nå skal Kjersti Antonette Kvammen (58) styre prestetjenesten – mens hun tar masteren sin ved siden av.

14/10/2026

– For å kunne utvikle bærekraftige velferdstjenester er det nødvendig å finne nye og bedre metoder for hvordan offentlige organisasjoner arbeider med planlagte endringer, sier Helga Wallin Moen.
Hun har nylig disputert med en avhandling om tillitsreformen i Oslo kommune. Hun har sett nærmere på tre bydeler i Oslo for å få en større forståelse av hvordan en tillitsbasert styringsreform fungerer i praksis.
Avhandlingen utforsker lederes og fagfolks erfaringer med å kombinere tillit og reform i kommunale hjemmetjenester. Den undersøker samtidig hvordan tillit kan innlemmes i et reformdesign.
Vi gratulerer med vel gjennomført disputas! 👏

Helga Wallin Moen har sett nærmere på tre bydeler i Oslo for å få en større forståelse av hvordan en tillitsbasert styringsreform fungerer i praksis.

14/10/2026

«Universitetene og høyskolene må sikre at sykepleierstudentene har nødvendige språkferdigheter før de får vitnemål. Det handler ikke bare om å snakke norsk, men også om å forstå informasjon, vurdere alvorlighetsgrad og handle riktig», skriver Alette Svellingen i dette innlegget i Sykepleien 👩‍⚕️👨‍⚕️
«En sykepleier må kunne mer enn å snakke norsk. Sykepleieren må forstå det som blir sagt, oppfatte alvorlighetsgrad, tolke informasjonen og omsette den til handling. Pasientsikkerhet er for viktig til at sykepleierens språkkompetanse kan overses», påpeker hun, og advarer om å la målet om høy gjennomføringsgrad overstyre kravene til kompetanse.
🔗 Lenke til saken i kommentarfelt 👇

13/10/2026

🎙️ Hva kan vi egentlig stole på når det gjelder kreft og kosthold?

Det finnes mange råd og påstander om mat og ernæring ved kreft.

I første episode av podkasten Utenfor pensum – der fag og erfaring møtes om kreft prater podcastvert og førsteamanuensis, Mirjam Østevold, med Anita Helland, klinisk ernæringsfysiolog ved Haukeland Universitetssjukehus. Sammen utforsker de hvilken rolle mat og ernæring spiller under kreftbehandling, og hvordan pasienter og pårørende kan orientere seg i jungelen av råd og informasjon.

🎧 Lytt til episoden på Spotify (lenke i kommentarfeltet)👇