UiO - Det humanistiske fakultet

27/10/2026

Norge trenger sårt flere som kan mer enn bare engelsk, viser en ny studie fra utenrikstjenesten.

Likevel vurderer Utdanningsdirektoratet å kutte i språkfagene – til stor uro for forskerne.

Les mer i saken fra det Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UiO).

Utdanningsdirektoratet vil kutte i språkfagene.

Forskere frykter at fremmedspråk kan forsvinne fra videregående. Deres forskning viser at det vil få negative konsekvenser for både statsforvaltningen og næringslivet.

Les hele saken via lenke i kommentarfelt 👇

26/10/2026

Skoleprotester, plyndring og voldsomme demonstrasjoner. Hva skjer egentlig i Frankrike? Professor i fransk litteratur og områdekunnskap, Kjerstin Aukrust, forklarer.

23/10/2026

Da meldingen kom om at kong Haralds tilstand var «svært alvorlig», kastet en gruppe kulturhistorikere seg rundt og startet et intensivt feltarbeid.

De ville finne ut hva som skjer når en konge dør. Det forskerne fant overrasket dem.

Les mer: https://www.uio.no/forskning/forskningsnytt/artikler/2026/slik-sorger-vi-naar-kongen-dor.html

21/10/2026

Vi gratulerer Hilde Henriksen Waage som mottar Åpenhetsprisen 2026!

Hun får prisen for sitt utrettelige arbeid med å avdekke manglende statsdokumenter, utfordre etablerte maktfortellinger og kampen for offentlig innsyn i Norges rolle i Oslo-prosessen, heter det i pressemeldingen fra Kommunikasjonsforeningen.

– Hun har stilt spørsmål ved en etablert fortelling om Norge. Hun har utfordret noen av landets mektigste politiske og diplomatiske miljøer. Og hun har nektet å godta at fraværet av dokumentasjon skulle få sette punktum, skriver juryen i sin begrunnelse.

– Jeg er så glad og takknemlig for å ha fått Åpenhetsprisen for 2026. Det er nok en anerkjennelse av min forskning gjennom et helt liv, forteller Waage.

Åpenhetsprisen deles ut av Kommunikasjonsforeningen og mer om tildelingen kan leses på deres nettsider.

Foto: Sandra Aspehaug/Kommunikasjonsforeningen.

14/10/2026

Episode 156 er ute! Franske elever har protestert i flere uker. Hva kjemper de for? Hva er årsakene til protestene, og hvordan blir de møtt av politikere og samfunnet for øvrig? Det er spørsmålene Kjerstin, Geir og Franck diskuterer i denne episoden.
https://podstatus.com/podcasts/frankrike-forklart-339922

13/10/2026

Alizeé Piel ser på kulokk som mer enn en gammel skikk. I en tid med økologisk krise mener hun tradisjonen viser hvordan vi kan få et bedre forhold til dyrene og planeten.

(Lenke i kommentarfeltet.)

12/10/2026

Vil du lære mer om hvordan du jobber med bærekraft og digitalisering i museums- og kulturarvsektoren?

Vi tilbyr nå to videreutdanningsemner for deg som jobber på museer, i kulturarvsinstitusjoner, arkiver eller biblioteker:

«Bærekraft, museer og kulturarv» og «Digital kulturarv».

– Bærekraft og digital kulturarv får stadig fornyet aktualitet for museer og kulturarvsinstitusjoner, sier Åmund Norum Resløkken, som er en av de faglig ansvarlige for videreutdanningen.

Emnene går våren 2027 og søknadsfrist er 2. november.

Les mer om emnene og hvordan du søker på våre EVU-sider på nett.

09/10/2026

– Mange eksperter tok feil da de trodde regionen var stabil i forkant av Den arabiske våren. De hadde ikke sett godt nok på det som foregikk på fotballarenaene.

Det mener Midtøsten-forsker Dag Henrik Tuastad, som har fulgt fotballkulturen i Midtøsten og Nord-Afrika i flere tiår.

Følg lenken i kommentarfeltet for å lese mer om hvordan fotballtribunene har blitt en viktig arena for maktkritikk og frihetskamp.

07/10/2026

Vi gratulerer kulturarvsforsker Ariadne Marketou som mottar to millioner kroner fra Norges forskningsråd til å forske på såkalte «paint ghosts».

– Denne tildelingen åpner nye muligheter for å studere spor etter maling på marmoroverflater, sier Marketou.

De siste femti årene har arkeologer sett på subtile overflateforandringer på marmor som bevis på tapt malt dekorasjon.

Slike spøkelsesaktige spor kalles gjerne «paint ghosts», eller «malingsspøkelser» på norsk.

– Det har aldri blitt eksperimentelt testet hvordan malingsspøkelser oppstår. Metodene som brukes for å identifisere dem er heller ikke beskrevet i detalj og tolkningene av resultatene kan derfor være subjektive, forklarer Marketou.

Forskningsdekan Ada Nissen, gratulerer Marketou med tildelingen.

– Det er avgjørende at vi har metoder som er vitenskapelig testet og at resultatene kan etterprøves, derfor er dette prosjektet viktig. Det vil bidra til å styrke framtidig forsking innen arkeologi og kulturarv, sier hun.

06/10/2026

Bør vi utvide litteraturbegrepet?

– Når vi spør oss hvem som leser, må vi ikke bare spørre oss hvem som leser romaner, mener litteraturforsker Louisa Olufsen Layne ved UiO - Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk.

Følg lenken i kommentarfeltet for å lese mer.