Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, OsloMet

30/10/2026

Tusen takk til alle som kom på dagens frokostmøte: Hvilken kunnskap skal forme lærerutdanningene?

Anbefalingene til Fellesskoleutvalget, debatten i lys av PISA-resultatene, og forventningene i nye rammeplaner aktualiserer spørsmålet om hva forskningsbasert kunnskap i lærerutdanningene betyr. Dette er et avgjørende, og til dels kontroversielt spørsmål, og for å kunne møte utfordringene i skolen og lærerutdanningene, trenger vi gode svar.

Vi var så heldige å få med oss noen sentrale aktører til å diskutere dette. Tusen takk til Bjørn Haugstad, Mathilde Tybring-Gjedde, Malin Bye Sørensen, Joachim Hirsch og Kirsti Marie Jegstad.

30/10/2026

Stipendlotteri for yrkesfaglærere!

Behovet for lærere på mange yrkesfaglige utdanningsprogrammer øker, i tråd med at flere elever søker yrkesfag. Innleggsforfatterne peker på administrative og strukturelle hindringer knyttet til rekrutteringsstipend for dem som ønsker å bli yrkesfaglærere.

Debattinnlegget i Khrono er skrevet av seniorrådgiver Anne Elin Færestrand, universitetslektor Petter Jonny Gulbrandsen, universitetslektor Anders Kristoffersen, instituttleder Anna Hagen Tønder ved yrkesfaglærerutdanningen sammen med rektor Christen Krogh.

https://www.khrono.no/mangelen-pa-yrkesfaglaerere-loses-ikke-ved-a-lage-et-lotteri/1095676?fbclid=IwY2xjawVRGhpleHRuA2FlbQIxMQBwZG9mBWJyaWQRMTg1WWJxVDBNQlZxbTVqQ0NzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEfyHBaBh2CLl5K7jVVDdj2rEo83capxB6tWn39vRkG9_WYQXkPF64aszWt1cM_aem_R59xwR1302hXL19TOYtrug

Norsk skole står midt i en varslet krise. Her er to mulige løsninger.

29/10/2026

Hva kan gymlærer Skinke fra oppvekstromanen Beatles av Lars Saabye Christensen si oss om hvordan faget kroppsøving var og er for elever med ulike kropper, sosiale bakgrunner og kjønn?

Kristin Vindhol Evensen fra Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet står sammen med Ellen Berg fra Norges idrettshøgskole bak denne fagartikkelen i Utdanningsnytt.

Fagartikkel: Hvordan var og er faget kroppsøving for elever med ulike kropper, sosiale bakgrunner og kjønn? Artikkelforfatterne har her benyttet skjønnlitteratur og nyere forskning for å vise oss et fag som skal være for alle elever, men som ikke alltid lykkes, verken før eller nå.

29/10/2026

Hvordan kan fagfeltet utdanning i kriser fremme et større mangfold i beslutningsprosesser? Dette skriver stipendiat Silje Sjøvaag Skeie om i et "think piece" fra UNESCO Futures of Education IdeasLAB.

Notatet er skrevet sammen med Kelsey Dalrymple fra University of Wisconsin – Madison.

More equitable future cooperation in Education in Emergencies will require moving beyond mere inclusion of local and crisis-affected voices toward transforming how knowledge is valued, decisions are

28/10/2026

– Jeg har blitt opptatt av bruken av hjemmespråk i barnehagen, representasjon i det pedagogiske miljøet og hvordan vi kan legge til rette for barns deltakelse i lek og fellesskap. Vi ser også at barnas hjemmespråk kan bidra til trygghet og tillit i møte med barnehagen.

Det sier Anne Løkås Hindkjær. Etter å ha tatt videreutdanningen Nyankomne barn og familier i barnehagen føler hun seg bedre rustet til å møte barnehagens mangfold.

❗En ny runde med studiet starter våren 2027, og søknadsfristen er 1. november.

Pedagog Anne Løkås Hindkjær forteller hva hun tar med seg fra etterutdanningen Nyankomne barn og familier i barnehagen.

27/10/2026

Den viktigste skoledebatten handler ikke om skjerm. Eller gjør den det?

Hvordan sikrer vi kvalitet i skolen i en tid preget av kunstig intelligens, digitale plattformer og raske teknologiske endringer? Dette spørsmålet sto sentralt da OsloMet inviterte til paneldebatt tidligere i oktober.

Debatten tok utgangspunkt i en kronikk signert av 46 rektorer fra 14 kommuner, som etterlyste en mer kunnskapsbasert og mindre polarisert diskusjon om skolen. Bakgrunnen for arrangementet var en bekymring for at den offentlige skoledebatten i stadig større grad reduseres til spørsmål om skjermbruk, mens sentrale temaer som undervisningskvalitet, profesjonsfaglig skjønn, læring og dannelse får mindre oppmerksomhet.

Deltakerne representere forskning, lærerutdanning og skoleledelse, deriblant to av rektorene som sto bak kronikken. Samtalen dreide seg mye om hvilke spørsmål vi risikerer å miste av syne når debatten blir polarisert. Et gjennomgående tema var at teknologi i seg selv sjelden gir svar på hvordan skolen bør utvikles. Digitale verktøy kan støtte læring, deltakelse og kreativitet, men effektene avhenger av hvordan teknologien brukes, av kvaliteten på undervisningen og av lærernes kompetanse.

Et annet viktig tema var hvordan digitalisering påvirker ulike elevgrupper forskjellig. Teknologisk utvikling kan skape nye muligheter, men kan også forsterke eksisterende forskjeller. Derfor trenger vi mer kunnskap om hvordan barn og unges digitale erfaringer henger sammen med læring, trivsel, tilhørighet og deltakelse i skolen.

Et sentralt poeng i samtalen var at ansvaret ikke kan legges på én enkelt aktør. Politikere, skoleeiere, lærerutdanninger, forskningsmiljøer og teknologiselskaper har alle et ansvar for å sikre at digitaliseringen av skolen skjer på en kunnskapsbasert måte. Samtidig var det bred enighet om at ingen enkelt teknologi, forbud eller nasjonal retningslinje alene kan løse utfordringene skolen står overfor.

Paneldebatten viste at spørsmålet om skjermbruk ofte fungerer som en inngang til langt større diskusjoner om hva slags skole vi ønsker i framtiden. Dersom norsk skole skal møte utfordringene i en digital tidsalder, må debatten handle om mer enn teknologi. Den må også handle om kvalitet i undervisningen, lærernes profesjonsfaglige handlingsrom, elevenes dømmekraft og skolens rolle i å utvikle aktive og kritisk tenkende samfunnsborgere. Som flere av deltakerne påpekte: Kanskje er noe av utfordringen i dag at vi diskuterer teknologien altfor mye, og pedagogikken altfor lite.

27/10/2026

Yrkesfaglærere videreutvikler egen praksis

I Trøndelag jobber 60 yrkesfaglærere med yrkespedagogisk utviklingsarbeid. Målet er å gjøre opplæringen mer praktisk og relevant for elevenes yrkesinteresser – og på sikt få flere kvalifiserte søkere til læreplass.

Yrkesfaglærerutdanningen har lange tradisjoner for samarbeid med fylkeskommuner om gjennomføring av desentraliserte studier for yrkesfaglærere, blant annet i Rogaland og Vestland. Erfaringene derfra ga et godt utgangspunkt for å utvikle tilbudet i Trøndelag.

I Trøndelag jobber 60 yrkesfaglærere med yrkespedagogisk utviklingsarbeid. Målet er å gjøre opplæringen mer praktisk og relevant for elevenes yrkesinteresser – og på sikt få flere kvalifiserte søkere til læreplass.

26/10/2026

Yrkesfagene kan få en ny tilbudsstruktur samtidig som lærerutdanningene får nye rammeplaner. De to endringene må ses i sammenheng, skriver dosent Halvor Spetalen i et debattinnlegg i Utdanningsnytt.

Debatt: Yrkesfagene kan få en ny tilbudsstruktur samtidig som lærerutdanningene får nye rammeplaner. De to endringene må ses i sammenheng.

26/10/2026

Frå våren 2027 blir det mogleg å bli statsautorisert tolk mellom norsk talespråk og norsk teiknspråk.

– Tolketenester av høg kvalitet er avgjerande for å vareta rettane til alle som er i kontakt med det offentlege, seier dekan Roger André Federici.

– Derfor er vi glade for at denne prøva endeleg kan tilbydast. Det er ei viktig anerkjenning av teiknspråktolkars betydning i samfunnet.

No blir det for første gong mogleg å bli statsautorisert tolk mellom norsk talespråk og norsk teiknspråk. Du kan søke om å ta prøva ved OsloMet våren 2027.

25/10/2026

KI i språklæring

Hvordan brukes kunstig intelligens i språklæring i dag, og hvilke muligheter åpner teknologien for i framtiden? Bli med på en dag der forskere, lærere og utviklere deler erfaringer, forskning og konkrete eksempler på bruk av KI i språkopplæring.

Møt forskere og praktikere som utforsker hvordan kunstig intelligens kan støtte språklæring i utdanning og voksenopplæring.